Slektshistorie
Wright
"en innkalt englender: Rialf (Realph) Wright på Fritzøe verk, setter sager og smelteovner igang"
R. C. Wright
Slektens stamfader R. C. Wright kom til Norge omkring 1671-1673,
forut for begivenheten av at kong Christian V opprettet Laurvig grevskap i 1671 og utnevnte Ulrich Friedrich Gyldenløve (stattholder i Norge fra 1644-1699) til greve.
Ulrich som allerede hadde kontroll over store deler av det som i dag er kjent som Larvik, innehadde omfangsrike privilegier og en myndighet til å kunne utnevne dommere, prester, fogder og fullmektiger i dette nye grevskapet som inkluderte blant annet hans eget jordegods i Søndre Vestfold, med setegårdene Brunla, Halsen og Fritzøe, samt Fritzøe verk.
​
R. C. Wright bosatte seg i Larvik og på oppdrag av Grev Ulrich Friedrich Gyldenløve ble han sagbruksforvalter på Fritzøe verk. Dette ærendet og pålagte ansvar er av noen kilder først registrert fra året 1681, men vedvarte formentlig helt frem til hans fratredelse omkring 1699.
Foreløpig finnes det motstridende kilder omhandlende fratredelsen fra Fritzøe verk. En kilde gjengir at R. C. Wright ble avskjediget etter at han formentlig lånte mer penger av sagbrukskassen enn hva han øyeblikkelig kunne tilbakebetale, etterfulgt med at det ikke gikk verre med ham fordi han eide skipsparter som kunne stilles som sikkerhet for tilbakebetalingen. En annen kilde har et mer udramatisk bilde av at han selv sluttet for å kunne prioritere sine egne affærer.
I tiden som sagbrukforvalter ble R. C. Wright i hvert fall en kjent skikkelse i miljøet som angikk Larviks skipsflåte. Han investerte både for seg selv og sine barn i flere andelseierskap på større seilskip som drev med handelsfart under hjemmetilhørighet av Larvik. Fra skipsliste 25. februar i 1696 er det blant annet dokumentert hans eierskap i skipene Den Forgylte Falck (fløyt), St. Laurentia (fløyt), Concordia (fløyt), og St. Lorents (pinas). I skipslisten et par år senere fremkommer også skipet Caritas under hans eie. Historisk var dette i en tid hvor Norge var mest kjent for eksport av trelast og tømmer, men også andre varer som tørrfisk, sild og tran gikk i handel over sjøveien. Nettsiden Sjøfartshistorie skildrer mer om slektens begivenheter på havet.
​
R. C. Wright stiftet familie her i sitt nye hjemland og det antas at han for en stund skal ha bodd i Nedre Fritzøegate 1-3, hvor herregården Fridtzøe huus lå i forbindelse med jernverket. Gården besto av et hovedhus med flere kontorlokaler, et eget kontorbygg, et fjøs, en redskapsbod og et kombinert kjøkken/bryggerhus. R. C. Wright ble stamfader for familiene Wright i Porsgrund, Langesund og Lardal. Hans opprinnelse forut for sin ankomst til Norge er fremdeles usikker den dag i dag. I lang tid har det vært antatt som allmenn kjent at han har vært av engelsk eller skotsk bakgrunn og i boken Larviks Historie, 1. bind, utgitt etter foranstaltning av Larvik kommune, står det oppført "Greven var byens herre og dens største forretningsmann. Han synes ikke å ha lagt hemmende bånd på byens utvikling. Hans fogder og fulmektiger, hvorav en har vært en innkalt englender: Rialf (Realph) Wright på Fritzøe verk, setter sager og smelteovner igang". Kilden for denne opplysning oppgis imidlertid ikke.
​
I boken Drømmen om en havn, utgitt av Larvik Museum, etter tekst av konservator Aina Aske og rådgiver Gro Stalsberg, beskrives familien Wright i et noe senere tidsperspektiv. Her gjengis blant annet "den viktige handelsforbindelsen med greven var konsentrert på få hender og navn som Bugge, Bøckmann, Wright, Blom, Falkenberg og Hesselberg". Noe mer konkret benevnes den førstefødte sønn av R. C. Wright, Ulrich Wright (1685-1749) i kapittelet Byen og havnen på 1700-tallet, hvor det berettes at av kongelig forordning i 1735 skulle hvert kjøpsted opprette sin egen havnekommisjon for å administrere havnen. Dermed fikk også Larvik sin aller første havnekommisjon. Den besto av byfogd Laurits Fabricius, losoldermann Elias Wulff, skipper og larviksborger Ulrich Wright.
​
Forskning på slektens aner forut for dens oppblomstring i Norge bærer med seg flere utfordringer nå i nyere tid. En enkel forvirring skapes allerede ved de mange stavelser som går igjen i navnene. Stamfaderen selv er bemerket med flere forskjellige varianter. Mest kjent er kanskje gjengivelsen Realph Christian Wright eller Rialf Christian Wright, men som et illustrerende eksempel kan det nevnes at det på en nattverdkanne gitt i gave til Larvik kirke så tidelig som i 1687, står han inngravert med stavelsen Rialph Wrigt.
​
Av familieopptegninger, folketellinger, kirkebøker og andre dokumenter vet vi imidlertid helt sikkert at R. C. Wright giftet seg første gang med Kirsten Lavrisdtzdatter Schjerven, og av sitt forhold med Kirsten fikk han følgende barn:
​
Ulrich/Ulrik Wright 1685-1749
Gaven Wright 1686-1739
Else Wright 1688-1744
Lars Wright 1689-1766
Isabella Wright 1690-1738
Antonette(a) Wright 1691-1755/1715 (kildekollisjon)
Henrik Realfsen Wright 1692-1755
​
Av senere ekteskap med Hanna Mogensdatter Lind, datteren:
​
Kirsten Realfsdatter Wright 1698-1763
​
R. C. Wright døde så i oktober 1706 i Larvik. Førstefødte Ulrich var da bare 21 år gammel, og den siste datteren Kirsten hadde ikke rukket å bli mer enn 8 år når hennes far gikk bort.
​
De førstefødte
Ulrich Wright 1685-1748
Ulrich var skipskaptein og gårdseier med sin hustru Anne Andersdatter Scheen. Som borger av Larvik var Ulrich innsatt i byens første havnekommisjon. Hva angikk skipsfarten, så skal disse affærer ha vendt seg mot England. Ulrich hadde også en tilhørighet til Styrvold Sogn i Lardal. Først noen år etter at at hans far var gått bort fikk Ulrich og Anne barn sammen. Deres førstefødte ble oppkalt etter R. C. Wright.
Barn av Ulrich Wright og Anne:
​
Realf Wright 1710-1743
Margrethe Ulriksdatter Wright 1715-1770
Kirsten Ulriksdatter Wright 1712-1790
Michel Ulrikson Wright 1717-1792
Andreas (Anders) Ulrikson Wright 1720-xxxx
​
​
​
Gaven Wright 1686-1739
Gaven var skipskaptein og kjøpmann. Han døde i Larvik den 22. mai i 1739, men hadde innen den tid rukket to ekteskap og tre barn som alle var født i Larvik. Det første ekteskapet var med Johanne Jochumsdatter Coldvin som døde i 1728 og etterlot Gaven som enkemann før han giftet seg på nytt med Helene Sophie Edler. Sammen med Helene fikk han ei datter som kun var 9 år gammel når han selv gikk bort.
Barn av Gaven og Johanne:
​
Realf Gavensøn Wright 1722-1747
Inger Gavensdatter Wright 1724-1764
​
Barn av Gaven og Helene:
​
Johanne Wright 1730-1790
​
Else Wright 1688-1744
Else ble født i Larvik i mars måned året 1688. I en alder av 20 år gammel giftet hun seg med Bøye Pettersen Ording. Bøye døde i 1732 og etterlot Else med 5 barn i alderen 8-20 år gamle. I tillegg ble gården hun eide og bodde på, berørt av en stygg brann det samme året, og fra før av hadde hun mistet en datter bare 3-4 år gammel. Det vites av året 1733 at hun var i svært dårlig forfatning etter alle de vanskeligheter hun hadde gjennomgått. Hun døde i 1744 og ble gravlagt i Skien.
​
Barn av Else W. og Bøye Pettersen:
​
Realf Bøyesen 1712-1786
Kirsten Bøyesdatter 1715-1742
Jacon Bøyesen 1717-1746
Dortehea Bøyesen 1719-1724
Petter Bøyesen 1721-1791
Dortehea Bøyesen 1724-1778
​
Lars Wright 1689-1766
Lars ble født i Larvik, men utflyttet til Svarstad i Lardal i forbindelse med giftemål med Else Pedersdatter Fossan i 1718. Med ekteskapet fulgte gården Skui som hans hustru Else hadde fra et tidligere ekteskap. Sammen med Else fikk han flere barn før han døde i 1766 og ble gravlagt 12. mars i Lardal.
​
Barn av Lars og Else P. F.:
​
Ole Wright 1718-1770
Kirsten Wright 1720-xxxx
Realf Wright 1720-1721
Realf Wright 1722-xxxx
Andreas Christian Wright 1723-1797
Elise Wright 1725-xxxx
Olea Wright 1726-1783
​
​
Isabella Wright 1690-1738
Isabella ble hustru av Arne Johnssøn. Foreløpig viten gir inntrykk av at Isabella kun fikk sønnen Hans i en ganske sen alder. Familien hadde hjemmetilhørighet til Skien, og sønnen Hans giftet seg med Karen Olsdatter Cudrio i 1753. Hans og Karen fikk den begavede sønnen Ole Hansen Cudrio som var stortingsrepresentant i 1880 til 1920. Dette barnebarnet av Isabella ble også svært velstående og eide på en tid en av Venstøpsgårdene som senere ble Henrik Ibsens hjem.
​
Barn av Isabella og Arne:
​
Hans Arnesen 1721-1781
​
​
Antonette(a) Wright 1691-1755/1715
(Kildekollisjon - Undersøkelsessak)
​
Henrik Realfsen Wright 1692-1755
Henrik ble født i Larvik. Han var en anerkjent skipskaptein og kjøpmann ved Torstrand Kornhandel. I 1721 giftet han seg med 21 år gamle Else Justdatter Schavenius. Sammen fikk de flere barn. Else ble dessverre ikke mer enn 35 år, noe som kan ha hatt en sammenheng med deres sistefødte sønn som døde helt omkring samme tid. Alene med flere små barn å skulle ta hånd om, giftet Henrik seg på nytt i 1737 med Mette Friis. Med henne får han ingen flere barn.
​
Barn av Henrik og Else J. S.:
​
Realf Wright 1721-1770
Maren Henrichsdatter Wright 1723-1779
Kirsten Wright 1724-1756
Justine Henrichsdatter Wright 1726-1764
Lars Henrichsen Wright 1727-1782
Johan Antony Wright 1728-1769
Peter Wright 1731-1785
Boye Wright 1734-1766
Henrik Wright 1735/1736-1735/1736
​
​
Kirsten Wright 1698-1763
Kirsten ble født i Larvik og var det eneste barnet som R. C. Wright fikk fra sitt andre ekteskap med Hanna Mogensdatter Lind. Kirsten giftet seg 13. mai 1723 med Ole Knudsen Wulfsberg, som tragisk døde bare 3 år etter, i desember 1726. Sammen hadde de to barn. 16. desember 1728 giftet hun seg på nytt med Bertel Jobsen Arweschoyg. Kirsten døde i 1763 i Porsgrunn og ble gravlagt i Gjerpen.
​
Barn av Kirsten og Ole Knudsen:
​
Anne Elisabeth Wulfsberg 1719-xxxx
Hanna Christine Wulfsberg 1724-1781
​
Barn av Kirsten og Bertel:
​
Maren Bertelsdatter Arweschoug 1731-xxxx
Elisabeth Arweschoug 1729-1776
Gunhild Margrethe Arweschoug 1732-1803
Antoinette Arweschough 1736-xxxx
Ole Thue 1738-1795
​
& slekten Wright - Larvik 17. Century
Kontakt