top of page
67411706_340253703517857_150672353730861
& slekten Wright - Larvik 17. Century
 
Nytt med
 det gamle 
 
"Tips oss - Tips.wright@gmail.com"
 
Lyden.jpg

NYHETER

​

Styrvoll kirke 

& Wright`ne i Lardal

​

Fra bygdebøker berettende om Lardal finner vi beskrevet at noen av de første etterkommere av R. C. Wright bosatte seg i Lardal, på den tiden Lardal var en del av Jarlsberg grevskap. I all hovedsak gjeldene for store deler av slektslinjen Lars Wright av 1689 og nedover til hans barn, barnebarn og oldebarn m. flere.

 

Stedet Lardal ligger i indre del av

Vestfold, langsmed Numedalslågen, 

og var tidligere kjent som en 

skogs- og landbrukskommune,

inntil den ble slått sammen med

Larvik kommune i 2018. 

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

 

 

Den mest kjente plassen i Lardal knyttet til familien Wright er nok stedet Gåserud gård som ligger bare noen hundre meter nord for Styrvoll kirke, endog det riktignok må nevnes at de gårdsbygninger som befant seg her omkring årene 1750-1850 er forlengst blitt revet, og at de nok heller ikke sto nøyaktig der dagens Gåserud gård befinner seg.

 

Men noe som ikke har flyttet på seg er den mange hundre år gamle Styrvoll kirke som fremdeles står i flott skue på en brink langsmed Lågendalsveien.

På kirkens bakre vegg finner man også oppført noen gravplater for medlemmer av slektslinjen til Lars Wright av 1689, herunder hans barn Andreas Christian Wright av 1723, hans barnebarn Lars Wright av 1756, og oldebarn Rasmus K. Wright av 1792.

 

Som en kuriositet hører det også med til historien at Andreas Christian Wright sammen med en rekke andre gårdbrukere i området kjøpte hele kirken av greve Fredrik Christian Otto Wedel (daværende Jarlsberg grevskap) i år 1766, da greven var betenkt med å skulle bringe kirken i stand, når den på det gitte tidspunkt var i behov av det som ble omtalt som "betydelige reparasjoner".

 

Hundre år senere, i 1867 ble kirken overtatt av kommunen, og selv om den har gjennomgått flere restaureringer underveis, så finnes det fremdeles forskjellig interiør og invetar fra 1600 til 1800 tallet.

 

Ønsker du å vite mer om Wright`s tilknytninger til Lardal og Styrvoll / Styrvold kirke anbefaler vi å prøve og få fatt i boken Lardal bygdebok, bind III, gårdshistorie for Styrvold og Hem Kirkesogn. 

Styrvoll.kr.nyhet.jpg

Styrvoll / Styrvold kirke i Lardal

GÃ¥serud.jpg

Gåserud i Lardal

Larvik museum flytter

- stengt ut året

Verksgården.jpg

Verksgården ved. Langestrand

Larvik museum har i flere år hatt museumsdrift i verksgården på Langestrand, vest for farriselva. Her ligger omgivelser som fremdeles har spor etter Fritzøe jernverk som var i drift gjennom århundrer før nedleggelsen i 1868, bare noen år etter at verksgården ble oppført, og hvor museet har hatt tilhold nå i nyere tid

​

På forsommeren 2022 ble det imidlertid vedtatt i Larvik kommunestyret at museet i stedet skal flytte inn i gamle mesterfjellet skole som ligger som nabo for den flotte Herregården i Larvik, og museets dører på verksgården på Langestrand synes å være stengt for godt.

 

Herregården ligger for øvrig mellom Herregårdsbakken og Kristian Fredriks vei i Larvik sentrum, og var opprinnelig bygget for Ulrik Fredrik Gyldenløve, greve av Larvik i 1671-1704.

I senere tid restaurert som museum og i dag en del av Larvik museum, med en rekke tilstelninger og arrangementer, spesielt sommerstid. 

​

Når museumsdriften ved verksgården flytter over til gamle mesterfjellet skole og nært til kulturskatten Herregården, vil man sannsynligvis oppleve et mer samlet museumsområde, og tilsynelatende skal det også reetableres en prydhage i området, eller grønn oase om en vil, basert på historiske kilder som forteller om både karpedammer og fontener. 

​

Vi ønsker Larvik museum lykke til med prosjektet!

Herregården.jpg

Herregården i Larvik

De første DNA-testene 

 

Gjennom året 2020 startet Wright-heritage med å teste DNA fra medlemmer av slekten Wright for å komme nærmere svaret på opprinnelsen av R. C. Wright. Mysteriet omkring opphavet til R. C. Wright forut for sin ankomst til Larvik omkring årene 1671/1673 har gjennom generasjoner fremmet en rekke forskjellige hypoteser.

 

Noen spekulerer i at R. C. Wright med familie er av skotsk adelig æt og kom til Norge sammen med grev Gyldenløve etter et opphold i Danmark. Andre mener å ha gode holdepunkter for at R. C. Wright kom mer eller mindre direkte fra England og at familiens grener hadde eiendommer som nå tilhører hertugen av Northumberland nordøst i England, en lokasjon som på grunn av sin grense til skottland har vært krigsskueplass for en rekke historiske slag gjennom tiden. 

Mer fantasifullt er nok hypotesen om at familien Wright skulle ha en sammenheng med The gunpowderplot, en katolsk sammensvergelse som skulle ta livet av Kong Jakob I av England i året 1605, noe som ikke sammenfaller i annet enn navnet Wright på en tid hvor befolkningen i England var over 4 millioner mennesker. â€‹

​

Etnisitet.jpg

DNA resultat i etnisitet i enden av slektslinjen:

R. C. Wright -1706, Henrik Realfsen Wright 1629-1755, Peter Wright 1731-1785, Eilert Bruun Wright 1766-1843, Folkman Freck Wright 1806-1880, Just Simon Fredrik Wright 1841-1927, Ralph Wright 1878-1879, barnebarn til etterkommer av Ralph Wright. 

DNA-testingen 2020 foregikk i enden av grenen R. C. Wright -1706, Henrik Realfsen Wright 1629-1755, Peter Wright 1731-1785, Eilert Bruun Wright 1766-1843, Folkman Freck Wright 1806-1880, Just Simon Fredrik Wright 1841-1927, Ralph Wright 1878-1879. En av fordelene med denne slektslinjen er at den går langt gjennom kun mannsledd. Innenfor DNA-testing er det mest mulig direkte linjer som vil gi et mest mulig eksakt svar. Et fenomen med enden av denne slektslinjen er også at man vet med sikkerhet at det finske innslaget kommer inngiftet på morssiden til den som ble DNA testet. 

​​

 - DNA testing for å avgjøre etnisitet

For å utrede etnisitet undersøkes millioner av ørsmå deler med genetiske koder og disse sammenligner man med test-databaser for å finne frem til en etnisitets-tilhørighet(er). Jo flere SNP-er (single-nucleotide polymorphisms) man har som sammenfaller med en bestemt etnisk gruppe, jo større vil personens etnisitets-estimat være for den gitte gruppen.

 

Imidlertid er det viktig å huske at DNA blandes for hver generasjon. Når man arver mange SNP-er innenfor en bestemt gruppe vil man få et høyt etnisitets-resultat for denne gruppen, men hvis eksempelvis et søsken arver færre SNP-er for den samme gruppen, vil han eller hun få et lavere etnisitets-resultat og slik kan resultatene variere innad i samme familie. 

​​

​  - Veien videre

I tiden fremover ønsker vi å få utført flere DNA tester av etterkommere a familien Wright, samt konsentrere letingen etter R. C. sitt opphav med England som utgangspunkt. Det er foreløpig gode indikasjoner på at England med rette er blitt nevnt i flere litterære kilder som f.eks. fra boken Larviks Historie, 1. bind, utgitt etter foranstaltning av Larvik kommune, hvor det står det oppført "Greven var byens herre og dens største forretningsmann. Han synes ikke å ha lagt hemmende bånd på byens utvikling. Hans fogder og fulmektiger, hvorav en har vært en innkalt englender: Rialf (Realph) Wright på Fritzøe verk, setter sager og smelteovner i gang".

​

Wrightegaarden:

Program høsten 2023

 

Året 2023 har foreløpig vært regnfullt for 

sommerbyen Langesund. Likevel har det

som vanlig vært underholdning å få se 

Wrightegaarden og det er fremdeles noen

arrangementer igjen før året er omme.

​

Wrightegaarden ble bygget omkring 1720,

med stall, tilhørende uthus, lagerbygninger

og engehaven med sine eple- og pæretrær.​ I dag stammer den eldste delen av huset fremdeles fra begynnelsen av 1700-tallet, men gjennom århundrer er Wrightegaarden blitt forandret både eksteriør- og interiørmessig. I 1923 ble bygget fredet og Wrightegaarden  er omtalt som et tømmerhus med en elegant karakter og en spesielt fint utformet fasade mot gaten, med utpregede detaljer i Louis XVI-stil. Navnet har sammenheng med at Jacob Cudrio gav gården til sin datter Bolette Cudrio som giftet seg med Just Wright den 22 januar i 1800. Etter Just Wright sin død i 1824, ble Bolette fremdeles boende på gården til rundt 1850. Helt flyttet ut har hun ikke, for på enkelte dager gjør hun seg fremdeles til kjenne med uforklarlige skygger eller lyder som plutselig oppstår i rommene.

​

Nå er Wrightegaarden aller mest kjent for å være Langesunds store sommerattraksjon. Siden slutten av 1980-tallet har det blitt arrangert utendørskonserter her hver eneste sommer. Artister av alle sjangere har gjestet scenen. (Morten Abel, Aha, Vinni, Klovner i kamp, Sondre Lerche, Elton John, Bob Dylan m.m.) 

​

Program høsten 2023: https://wrightegaarden.no/program

​

22.09.23 Magnus Grønneberg, mest kjent som vokalist i bandet CC Cowboys

27.10.23 Arne Hurlen, fra bandet Postgirobygget

​

Wrightegården01.jpg

Dusør utloves

Coat of arms and family d..jpg

Opplysninger på hvor slektsopptegningen

(ref. bilde) befinner seg i original? 

 

Dusør utloves på informasjon som leder til funn.

​

Mail: Tips.wright@gmail.com

​

Wright-Heritage

Flaggdebatten.B.jpg

​

Referanse: Munksgaard,

J. H. (2012), Flagget, et

nasjonalt symbol blir til, 

utg. Vest-Agder-museet.

Larvik museum har utstilt nattverdkannen som ble gitt i

gave til Larvik kirke i 1687.

Kannen bærer motiv av Grev Ulrik Fredrik Gyldnløve sitt bryllup med Antoinette Augusta von Aldenburg i 1677 og den bærer inngravert en tekst som hedret paret:

​

"Hans høye EXell. Høybaarne Hr. Stadtholder Uldrich Fredrich Gyldenlew og hendis Høybaarne Naade Antonette Augustu til et Gudeligt Æresminde"

 

Navn på giverne er også blitt foreviget i graveringen, og blant de øverste er stamfaderen for Wright familien, R. C. Wright nevn  under stavelsen "Rialph Wrigt".

1687 Nattverd

​

kannen.jpg

Flaggdebatten 1821

 

En av Norges store flagdebatter foregikk året 1821 da vi skulle bli

et selvstendig rike innenfor unionen med Sverige og det oppsto behov for å ha et eget handelsflagg. Rederen Gabriel Schancke Kielland advarte om hvilke ubehageligheter det kunne bli om

ingen kunne se om det daværende flagget var norskt eller danskt før de var riktig så nærme. Spesielt problematisk hvis den ene nasjonen kom i krig mot en sjømakt som den andre hadde fred med. Kielland utarbeidet derfor et flaggforslag i fargene blått og hvitt.

 

​

​

​

 

 

 

 

Forslaget ble sent ut til de antatt 30 viktigste handelsforbindelsene.

Det var jo skip for landets redere og handelsborgere som ville seile under det nye flagget. En av disse var Just Wright (1771-1824) på Wrightegaarden. 

 

Hva Just mente om forslaget vet vi dessverre ikke, men flere svarte tilbake at det rent økonomisk var fornuftig og velge fargen rød. Det kunne være besparende siden man allerede hadde røde flagg i besittelse. 

The gunpowder plot

- mindre troverdig

Slektsiden Geni, ved innsendere setter familien Wright i forbindelse med The gunpowder plot med påstanden:

"Wright Familien pretenderes (= gjør krav på) at nedstamme fra en, i Krudt Sammensvergelsen i 1605 mod Kong Jakob den 1 ste, indvikklet, fornem Englænder (Skottlænder) ved navn Wright, der skal være flygtet over til Norge og der vore bleven Stamfader for den endnu i Sluttningen af 19 de Aarhundrede blomstrende norske slægt Wright, hvis første Led imidlertid nok ikke kjendes, idet Slækten regner sin første bekjendte Stamfader her i Landet at have været en Realf W."

plotters-in-the-gunpowder-plot_ver_1.png

Kruttsammensvergelsen (The Gunpowder plot) i 1605 var en katolsk sammensvergelse med hensikt av å skulle ta livet av Kong Jakob I av England. Konspiratørene ble avslørt og rømte. I sammenheng med familien Wright er hypotesen at en slektsforbindelse med aner rett bakenfor R. C. Wright rømte fra England og at R. C. Wright senere kom til Norge, f.eks. via Skottland eller Danmark.

 

Det finnes imidlertid ingen konkrete slektsforbindelser som styrker denne antagelsen. Gunpowderplot hypotesen stemmer dårlig i årstall og avskrives foreløpig i faktumet av at nære etterkommere av familien Wright drev i skipsfart med stadig forbindelse mot nettopp England (og Skottland), der forfedre av familien i så måte skulle ha rømt fra. Motstridene er tildels også opplysninger om at familiens slektsvåpen har en interessant likhet til et beskrevet slektsvåpen tilhørende en familie Wright i Hartswood Surrey, som fremdeles er under utredning.

​

Det er i tillegg verdt å bemerke at ordet pretenderes ikke betyr å gjøre krav på, slik som oversatt i teksten i Geni. Pretenderes kommer av å pretendere som betyr å gi seg ut for noe eller late som om noe. Eksempelvis at man har visse kunnskaper, ferdigheter eller lignende som man ikke har; for eksempel pretendere å ha forstand på kunst.

Vi korrigerer 

 

Artikkel i Varden, 18.07.12.

http://www.varden.no/2.27393/fant-hemmelig-dor-i-bokhylla-1.796158 

 

     "Peter Wright drev handel med trelast,           salt, korn og kaffe. Han eide også fem           skip. Sammen med broren Lars

     og foreldrene kom slekta flyttende fra           Skottland via Larvik til Porsgrunn på             midten av 1700-tallet"

​

Vi presiserer at Peter Wright og Lars Wright var begge født i Norge, slik som også deres far Henrik Realfsen Wright og deres mor Else Justdatter Schavenius. Kun farfaren til Peter og Lars var opprinnelig av annen nasjonalitet. Hvorvidt han kom fra England, Skottland eller Danmark er til dags dato usikkert.

Referansen

 

"Gatelangs i Porsgrunn" - H. B. Bystrøm, 1993

https://www.porsgrunn.folkebibl.no/bok/historie/gatelangs/index.html

​

   "Slekten Wright var opprinnelig av britisk           herkomst. Familiens norske stamfar, Ralph

   Christian Wright var således født i Skotland.       Han dro i ung alder til København og kom der     i tjeneste hos stattholder Ulrich Fredrik             Gyldenløve. I 1671 kom han med Gyldenløves       følge til Larvik. Der ble han ansatt som               forvalter av Fritzøe jernværk"

​

Det har foreløpig ikke lyktes å finne referansen for påstanden om at R. C. Wright var født i Skottland og dro til København i ung alder. Hypotesen undersøkes stadig. 

Geni 

​

Slektsiden Geni ved innsender oppgir:

​

     "I Niels F. Wrights opptegnelser

     er dødsåret angitt til 1694"

​

Det vites med stor grad av sikkerhet at R. C. Wright døde senere. Bekreftende for et senere tidspunkt er blant annet at han formentlig ble avskjediget på Fritzøe verk så sent som i 1699, sammenfallende bedre med andre kilder som oppgir at døden inntraff i 1706.

 

Imidlertid ser det ut til at hans første kone Kirsten Lavrisdtzdatter Schjerven (gjengitt i forskjellige stavelser) døde i 1694. 

Navn til besvær

Just Wright 1771-1824 eller Just Wright 1840-1901 

​

​

​

​

​

​

​

​

​

 

 

Vi gjør oppmerksom på at Langesund sjømannsforening har publisert en artikkel inneholdende feil omhandlende Just Wright i Langesund. 

​

I artikkelen "Protocol For Langesund og Omegns Sømands - og Skibsrederiforening, Etablert i 1873/1874" er brødrene Just Wright og Simon Wright korrekt nevnt som medlemmer av foreningen med underliggende portrett av Just Wright.

Konsulen.jpg

Just Wright (1840-1901)

var fra Langesund.

Han var sønn av Jørgen Wright (1810-1870) og Anette Zarine Michaeline Lange. Just giftet seg med Christiane Magna den 27 mars 1866. Han var en bereist forretningsdriver og ble i sin tid også fransk honorærkonsul. 

​

 

I artikkelen "Kaptein Hans Peter Holms liv og hans tragiske død ved Langesund i 1812" er det dessverre blitt publisert det samme bilde av Just Wright som i den foregående artikkelen. 

​

Her er det en sammenblanding av Just Wright 1771-1824 og Just Wright 1840-1901. Dette trenger ingen utvidende kilder fordi vidt forskjellige årstall for begivenhetene gjør det til en umulighet at Just Wright 1840-1901 bivånet begravelsen av Kaptein Hans Peter Holm i 1812.

​

Langesund sjømannsforening, historisk leder, er blitt gjort oppmerksom på feilen. 

67411706_340253703517857_150672353730861
& slekten Wright - Larvik 17. Century

Kontakt

Feilkilder linkpunk
dusør sl.tavle linkpunk
Gunpowd. linkpunk
Sølvkannen linkpunkt
Wrightegr. linkpunkt
DNA linkpunkt
Styrvoll kire linkpunkt
Larik museum flytter
bottom of page