top of page

Johan Anthon Wright

1763-1833

Slektslinjen:

R. C. Wright 16`tallet-1706, Lars Petter Realfsen Wright 1689-1766,

Andreas  Christian Larsen Wright 1723-1797, Johan Anthon Wright  1763-1833

 Johan Anthon Wright ble født 1763 i Lardal. Han var sønn av Andreas Chr. L. Wright og Johanne P. Wright (f. Lindseth).

I 1803 giftet han seg med Johanne C. M. Heidemark.   

 

 Deres førstefødte datter Johanne av 1804 døde bare 9 år gammel og deres neste datter Elisabeth av 1805 døde like tragisk bare to år gammel i 1807. Samme år fikk de Andrea/Andrine som også døde allerede året etter i 1808 i beskrivelsen "Halse syge". 

 I 1809 kom sønnen Andreas og i 1811 ei ny datter døpt Elisabeth. Deres sistefødte var Karen Petra i 1813, men pga. komplikasjoner ved fødselen så døde mor Johanne. 

​

 Dødsfallene rammet familien hardt, og Johan Anthon Wright

var alene med tre små barn når han i 1816 giftet seg på nytt med Regine Cathrine Rosenberg. Sammen med Regine fikk han sønnen Johan Martin Fredrik Wright i 1818. 

​

 Johan Anthon Wright var

sogneprest i Hedrum for

perioden 1799-1833 og en

sentral figur for den delen

av Wright familien som

etablerte seg omkring 

Lardal og Hedrum.

Kirken_edited.jpg

 4. mars 1814 møtte Hedrumsokningene til bededagsgudstjeneste hvor man skulle avlegge selvstendighetseden og velge de valgmenn som senere dro til Larvik for å avgjøre hvem som skulle være Larvik Grevskaps representanter til Eidsvollsforsamlingen.   Begivenheten i Hedrum Kirke ble avholdt av sogneprest Johan Anthon Wright og foran de fremmøtte spurte så sognepresten:

 

        "Sværge I, at hævde Norges Selvstendighed,

         og at vove Liv og Blod for det elskede Fædreland"

         ,hvilket med oppløftede fingre besvare med 

        "Det sværge vi, saa sandt hjelpe oss

          Gud og Hans hellige Ord"   

​

 Om ikke alle forsto hvilket historisk opptrinn de var med på, så  kan man av nedtegnelsen fra jubileumsgudstjenesten i 2014 lese at de var lojale overfor presten. 

​

Selvstendighetseden 1814

En ed alle menigheter i Norge skulle avlegge i 1814, for deretter å velge representanter fra prestegjeldene til amtets valgkollegium. Bakrgunnen var at regenten, Prins Christian Fredrik i februar 1814 sendte brev til landets biskoper hvor han ba om at alle menigheter måtte samles og få vite at Fredrik IV hadde avstått Norge til Sverige, men at prinsen hadde overtatt styret av landet og at folket måtte støtte oppom regenten for å sikre selvstendighet.

bottom of page