Fortjenesten i redervirksomhet var likevel forlokkende nok til at R. C. Wright fikk øynene opp for gevinsten av handel over sjøveien. På slutten av 1600 tallet hadde R. C. Wright tilegnet seg andeleierskap på flere seilskip i Larviks stolte handelsflåte. Han sørget i tillegg for at flere av eierandelene ble nedskrevet på hans barn og dermed utviklet det seg en tradisjon i familien med forretninger via sjøveien. 

​

En av de første var sønnen Henrik Realfsen Wright (1692-1755). Henrik var kjøpmann og en anerkjent skipskaptein som blant annet førte skip for mektige redere som Magnus Bugge. I 1721 giftet Henrik seg med Else Justdatter Schavenius i Larvik. Sammen med Else fikk han flere barn, før han døde i 1755 i en alder av 63 år. En av barna var sønnen Peter Wright (1731-1785). 

​

Peter Wright drev handel med trelast, salt, korn og kaffe i tillegg til forskjellige skipsaffærer. Peter eide også selv et og annet skip som gikk i handelsfart. Hans barnebarn Folkman Freck Wright (1806-1880) fulgte videre opp tradisjonen og tok sin styrmannseksamen i Kristiansand. Folkman eide og førte selv seilskipet Scandinavien som var innkjøpt fra Sverige under navnet Rosa de lima. Det er også dokumentert at Folkman skal ha hatt eierskap på et engelsk skip som het Laura, samt skopet Elise som ble videreført av hans sønn Petter Wilhelm Christian Karenus Wright (1839-1925). Slik ble en tradisjon innenfor sjøfart bevart gjennom flere generasjoner, og i andre avgreninger av familien Wright vil man kunne se lignende gjenspeilinger. 

​

Som en kuriositet kan det bemerkes at et av de tidligst eide skipene med tilknytning til slekten Wright var i følge skipsliste for Larvik, 25.02.1696, Den Forgylte Falck, en fløyt. Skipstypen fløyt ble opprinnelig utviklet på slutten av

1500-tallet i Nederland. Fløytens skrog med kvadratiske tverrsnitt og den flate bunnen ga den god kapasitet for bulklast. Fløyten var i tillegg en skipstype som kunne bygges hurtig og bemannes av et relativt begrenset mannskap. Fløyten ble tatt i bruk i Danmark og Norge omkring 1620, og i løpet av 1600-tallet var den tatt i bruk på de fleste handelruter i Europa. Fordelingen på eierskapet av fløyten Den Forgylte Falck, i 1696, lød slik:

 

"Rialf Wright og hans børn 1/4 part, hans kone og stivbørn 1/4 part. Ole Larsøn 1/4 part Magnus Bugge 1/4 part. Bygd i Laurvigen 1691; 5 ar gammel. Drægtig 176 1/2 læster. Føres uden støkker av Magnus Bugge"

​

Som nevnt i innledningen var skipsaffærer på denne tiden forbundet med villighet for risiko og det kunne ende i forferdelige tragedier. For skipet Den Forgylte Falck ble det dessverre intet unntak. Skipet led en tragisk skjebne når det ble påtent av svenskene i 1716 utenfor Kristiania. Skipets eier på den tid ser ut til å ha vært Caspar Hausmanns enke, skipsreder og godseier Karen Toller.

​

I seilskipsregisteret til Norsk Maritimt Museum, er skipet blitt benevnt som defensjonsskip med 20 kanoner. Defensjonsskip var blitt et uttrykk for alle slags forskjellige fartøyer som i sin tid ble ansett egnet til å bli utstyrt med kanoner og brukt til blant annet havneforsvar. I fredstid seilet de gjerne som vanlige handelsskuter og i krigstid kunne de stilles til marinens disposisjon til landets forsvar. Skipet er sist nevnt i en side i Det Norske Havnevæsenes Historie av havnedirektør Gabriel Smith, utgitt 1924. Der vises det til et historisk notat på Den gyldne Falk:

​

«Den gyldne Falk», som sank paa havnen i 1716, endnu laa der i 1731

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​